Erkebiskopen Boemund II. lå alvorlig syk på sin borg «Landshut» ved Bernkastel. Han styrte erkebispedømmet Trier fra 1354 til 1362, som i 1356 ble hevet til kurfyrstedømme av keiser Karl IV, gjennom riksloven «den gylne bulle».
Mange leger nærmet seg den gamle mannens smertefulle leie. Men ingen kunne gi ham redningen de håpet på. Boemund hadde allerede tatt til seg utrolige mengder med te og bitre medisiner; det var forgjeves. Han lot det bli kjent i hele erkebispedømmet, at den som kunne forvise den forferdelige feberen, skulle komme og hjelpe ham. Han kunne være sikker på en belønning.
På samme tid bodde en svært gammel ridder på hans borg Hunolstein i Hunsrück. Som en unggutt og i mannsalder hadde han vært med på mange hete kamper, han hadde trosset mange stormer og regn, samt varme og kulde. Alderdommens snø dekket nå hans hode, og dype furer strakk seg over hans værbitte panne. Men hans lemmer var fortsatt sterke, nakken hans strakk seg ubøyelig, og de ungdommelige røde kinnene sto i lykksalig kontrast til det hvite skjegget som rammet ansiktet hans.
Hvis denne ridderen følte seg svak i de gamle beinene, eller hvis kuldegysninger rystet kroppen hans på kalde desemberkvelder, hjalp det ham alltid å ta en drikk av den ildfulle Bernkasteler-vinen, som han hadde dyrket selv. Hunolsteiner var verdsatt i Bernkastel. Til enhver tid tok han et fast, kraftig drag fra den fulle krukken, ikke bare en ynkelig slurk.
Da ridderen hørte om biskopens kroniske sykdom, nølte han ikke med å hjelpe sin åndelige mester med det ofte prøvde og alltid pålitelige midlet. Han la på vei til den plagede syke og tok med seg ett fat av den beste gamle vinen. Boemund ble ikke lite redd, da han fikk øye på den underlige helbrederen: for han trodde han nå måtte nyte et helt fat med bitter medisin.
Ridderen løftet imidlertid den runde beholderen fra skulderen, skrudde på kranen, løsnet pluggen og fylte en kopp med den klare, gylne væsken, hvis krydrede duften umiddelbart strømte gjennom hele rommet. Da forsvant den syke mannens bekymringer. Han reiste seg fra putene sine, tok imot drikken og tømte koppen til bunns. Den andre kjeftet i mellomtiden grundig på kvakksalveriet og legene og ba dem alle om å dra dit pepperen gror. Den nye helbredelseskuren slo an hos den glade kirkefyrsten: Han nøt oppriktig, og fylt med takknemlighet ga han den helsegivende ildvinen navnet «Bernkasteler Doctor», som den fremdeles har i dag.
I fotsporene på en legende
Slik fikk «Bernkastel Doctor» sitt navn. Denne legenden var et insentiv for oss å lage en helt spesiell guidet tur: byomvisningen med Bernkasteler Doctor. Den 90-minutters lange turen gjennom gamlebyen til Bernkastel inkluderer – Nomen est omen – 2 glass Doctor-vin.